Enkel sjekkliste for selvangivelsen

Mange har nå fått tilsendt selvangivelsen elektronisk. Vi i PENGER.no synes  at Skatteetaten har gjort en god jobb for å gjøre det enklere  å sjekke og levere selvangivelsen. For veldig mange er det ikke nødvendig å gjøre noen endringer.

MEN VÆR OPPMERKSOM PÅ TO TING

Punkt 1: Husk at du er ansvarlig for at informasjonen er korrekt, selv om den er forhåndsutfylt av skatteetaten!!! Som oftest er det riktig, men du sitter i saksen hvis det er feil.

Punkt 2: Dette gjelder mange flere: Mange andre går glipp av viktige fradrag og betaler for mye i skatt fordi vi har begynt å stole for mye på de ferdigutfylte selvangivelsene.  Man kunne mistenke staten for å spekulere i dette. Det er nok ikke tilfelle. Skatteetaten har nemlig laget en egen sjekkliste for oss for å sikre at flest mulig får de fradragene de bør få.

fradragsveileder
Sjekklisten finner du på skatteetaten (http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/Fradragsveileder/). Den er ikke komplett, hvis du har en avansert økonomi, men den er ikke så ille heller. Det er absolutt å anbefale å bruke 2 minutter på å klikke seg gjennom!  

Lønner det seg å samle forsikringene i ett selskap?

Det enkle svaret er: Som oftest ikke

Det riktigere svaret er: Det kommer an på hva du har å forsikre

Det pragmatiske svaret er: Det viktigste er å shoppe rundt

Norge er i særstilling

Forsikringsselskapene skor seg på lojale forsikringskunder. I Norge har en samlet forsikringsbransje år etter år banket inn i hodene våre at vi skal samle forsikringene ett sted for å få 15% rabatt på alle forsikringene våre og at lojalitet lønner seg.

Begge deler er vrøvl. Det er fint å spare 15% på forsikringene, men enda bedre å utnytte at et annet selskap er 30% rimeligere. Forskjellene mellom dyreste og rimeligste selskap i en sammenligning er ofte halv pris!


Norge og noen få andre land er spesielle på dette. I markedet hvor forbrukerne har et mer bevisst for hold til å spare tusenlapper på forsikring (for eksempel Sverige og Storbritannia) er det mye mer vanlig å splitte forsikringene på flere selskaper.

Hva bør du gjøre?

Med tanke på hvor lett det er å sjekke prisen hos flere selskaper og på hvor mange tusenlapper det er å spare på å gjøre det er det helt fascinerende hvor få (12%) som bytter selskap hvert år. FINN.NO har laget et datterselskap, PENGER.NO, som spesialiserer seg å hjelpe forbrukerne å gjøre smarte og velinformerte valg, hvor de sparer tusenlapper og får riktigere dekninger.


Har du både bil og hus er erfaringen derfra at de fleste kan spare minst 4000 kroner på å bytte forsikringsselskap ? og det med mindre enn 30 minutters jobb. Det er god timebetaling det!

Dårligere betingelser for statsansatte

Statens pensjonskasse ikke lengre rimeligst

For statsansatte har det stort sett alltid lønnet seg å ta hele eller deler av lånet i Statens Pensjonskasse. De har hatt gode vilkår, satt av staten og med rimelig finansiering fra staten som drivstoff.


En kombinasjon av endrede markedsvilkår, sterkere konkurranse blant de eksisterende bankene og en merkelig, tverrpolitisk enighet om å gjøre vilkårene i Statens Pensjonskasse ? gjør at dette ikke lengre er riktig. 

Renten i Statens Pensjonskasse er nå 2,9%, mens de fleste med god økonomi og attraktive låneobjekter vil få både fast og flytende rente under dette i de beste bankene.

Det er som med det meste i verden; ingenting er uforanderlig ? og det gjelder å følge godt med!

Frustrasjon i fagforeningen

Det har ikke gått arbeidstakerorganisasjonene hus forbi at de en gang gunstige betingelsene er blitt dårlige. LO, Unio, YS og Akademikerne har nå sendt et felles brev til Regjeringen og klager over forverringen av vilkårene. En arbeidstaker kan fort tape 20.000 på den negative endringen. Heldigvis er det enklere enn noen gang å bytte bank. 

Men rimelige lån har nå en gang vært et frynsegode i staten ? og 20.000 er mye penger. Mange har ofte gått til streik for mindre!

Hva bør du gjøre?

  1. Sjekk om du bør reforhandle lånet ditt ? det er ofte mer å hente på dette enn på lønnsoppgjøret! 1 time arbeid kan fort gi langt over 10.000 kroner spart ? uavhengig av om du har lånet i Statens Pensjonskasse eller ikke! En enkel sjekk: Hvis du er under 34 eller har god økonomi eller et lån over 2 mnok vil du trolig klare å få under renten i Statens Pensjonskasse.
  2. Få Parat til å ta disse negative endringene med seg inn i årets lønnsoppgjør ? det er en vesentlig svekkelse av den totale kompensasjonspakken til statsansatte!

Forsikringsselskapene flår deg! Gjør noe med det!

Foreløpige tall fra Finans Norge, forsikringsselskapene egen bransjeorganisasjon, viser at forsikringsselskapene samlet tjener 13,6 mrd kroner. Det er mye penger! Og det betyr at du og jeg betaler for mye i forsikringspremie.

La oss leke litt med disse tallene. Hvis vi deler 13,6 mrd på det antall nordmenn som trenger forsikring, anslagsvis 3 millioner ? får vi at hver nordmann spytter inn 4.634,- årlig til eierne av forsikringsselskapene. Dette rimer ganske godt med det estimatet kunderådgiverne i PENGER.NO opererer med på hvor mye de kan spare en gjennomsnittskunde ved å sjekke prisene hos mange forsikringsselskaper samtidig.

Og la oss ta en annen inngang. Selskapene har ca 13,6 mrd i overskudd og 71,5 mrd i totale premieinntekter. Det betyr at hver femte krone du betaler i forsikringspremie går rett i eiernes lomme. Det kjennes ikke bra! Gjør noe med det!

Skismørere og forsikringsselskap har samme utfordring

Det er utrolig vanskelig å lage gullski til mesterskap. På søndagens teamsprint kunne Ingvild og Maiken juble over gullski. På tirsdagens renn sammenlignet en fortvilt Heidi Weng skøyteskiene sine med klisterski. Hvorfor kan slikt skje?


Det er mange faktorer som påvirket skiene deres. Det er lettere å bruke rubbeskiene til min venn Oddbjørn Hjelmeseth fra Vancouver-OL som eksempel. Rubbeski er hårete under skien. Lange hår gir bedre feste, men risiko for at det blir for godt feste. Korte hår gir risiko for å få for lite feste. Det er vanskelig for smøreren å velge tykkelse på rubben, siden mange ting kan skje. Været kan endres fort og marginene fra topp ski til dårlige ski er små. Oddbjørn valgte for tykk rubb og tapte veddemålet om gullmedaljen.

For å redde Norges ære bruker vi millioner på millioner av kroner på smørebusser, produkter og mannskap. Dette høres mye ut, men er likevel bare småpenger i forhold til hvor mange millioner forsikringsselskapene bruker på å gjøre tilsvarende veddemål. De har matematikere og statistikere i etasje på etasje for å prøve å sette så riktig pris på dine forsikringer som mulig. De vinner ofte veddemålene sine, men langt oftere taper de.

En aktuar i et forsikringsselskap står overfor akkurat den samme oppgaven. Hvor høy pris skal Vidar, 42 år fra Larvik betale for å forsikre sin Volkswagen Passat? Hvor tykk «rubb» skal de velge? Hvis de setter en høy pris vil kunden gå til et annet forsikringsselskap og de taper kunden. Hvis de setter for lav pris taper de penger. Hva som er riktig pris er avhengig av hvor sannsynlig det er at Vidar kolliderer og hvor stygt han og bilen blir skadet. Mange faktorer betyr noe i dette regnestykket. Alder og tidligere skadehistorikk er viktig. Bosted og motorstørrelse er viktig. Om han har tyverialarm og ESP betyr en del. Farge på bilen betyr litt. Vi kunne tatt inn hundrevis av faktorer i denne opplistingen.

Gjensidige mener kanskje at Vidar bør betale 7000 for forsikringen. Eika mener kanskje 6000 for et nærmeste identisk produkt. If mener kanskje 5000 og Vardia 4000.
Disse prisforskjellene i eksemplet høres enorme ut, men de er ikke spesielt store i forhold til hva vi ofte opplever når vi henter inn priser for kundene våre i PENGER.NO. Det er vanskelig å velge skismøring, men det er enda vanskeligere å beregne hvor store utbetalinger forsikringsselskapene kan påregne på en kunde.
Og dette kan du utnytte til din fordel! Produktene fra de ulike selskapene er omtrent like. Så ved å shoppe rundt kan du spare MANGE tusenlapper. Og tjenesten PENGER.NO gjør denne jobben for deg. Det går like fort (om ikke fortere) å sjekke mange selskaper samtidig som å sjekke prisen hos bare ett selskap. Du vinner. Selskapene taper.

Bankene har nesten gjort sin del av jobben - du må gjøre litt

Norges Bank satte ned renten i desember. Bankene drøyde det noen uker før de satte ned renten - sannsynligvis for å få mer mediedekning på rentereduksjonen i januar enn de ville fått i romjulen. 

De fleste bankene har nå satt ned renten med mellom 0,2 og 0,4%. Det er ganske mye. På et lån på 4 mnok betyr det over 10.000 i årlig rentereduksjon for deg og fort over 200.000 i besparelse over lånets løpetid! 

MEN: Det er en aldri så liten detalj med dette, som er verdt å merke seg. Bankene velger normalt å ikke gi deg denne rentereduksjonen før en selvpålagt varslingsperiode på opptil 8 uker. Det er litt pussig. Loven krever at endringer på lånerenten, som er NEGATIVE for brukeren, skal varsles med 6 ukers frist. Men en rentereduksjon på et boliglån er positivt og kan således gjelde fra samme dag. 

Du må altså ta en telefon eller sende en epost til banken og be de la rentereduksjonen gjelde fra i dag. Det har jeg gjort. Og det bør du gjøre. 3 minutter på telefon og 2000 kroner spart!

Et ansvarlig budsjett - trygt og kjedelig for de fleste av oss

Det er spennende å lese dagens første statsbudsjett formet helt av den borgerlige regjeringen. I det store og hele er det et budsjett partiene har grunn til å være stolte av. De har fått satt farge og tydelige spor, men samtidig har hverken de eller vi noen grunn til å hoppe i taket.

Den vesentlige nyheten er økningen av tollfrigrensen på handel fra utlandet. Det betyr mye for mange forbrukere, men er jo egentlig ingen stor nyheter i et stort perspektiv. 

Kostnadsbruken er økt, men innenfor ansvarlige rammer.  Påvirkningen på økonomien til de aller fleste blir liten. Den mest alvorlige er at mange ansatte i butikker kan miste jobbene på grunn av økt konkurranse fra utlandet med økt internetthandel som følge av økningen av tollfritaket. 

AS Norge går i det store og hele bra, og kommer til å gå bra også neste år. Privatøkonomiske rammebetingelser blir stort sett uendret. Budsjettet har en karakter som gir oss stabile og fallende renter også fremover. Og Statsbudsjettet er ikke stedet for å gjøre de vesentlige endringene i bankenes konkurransesituasjon og konkurransearena som vi trenger. Her er det vi som forbrukere som må gjøre den viktigste jobben med å fortsette å være utro mot gamlebanken.

Noen viktige lyspunkter på skattesiden finnes, sett i privatøkonomisk forstand, men ingenting de fleste av oss kommer til å merke på økonomien. Formuesskatten reduseres og innsteget for toppskatt økes. Men de som påvirkes av reduksjonen merker vel knapt dette beløpet?

Pass deg for fastrentetilbudene!

Bankene i Norge går mye i takt. I fjor på denne tiden var det mange banker som var urolige for fremtiden og holdt litt igjen på utlånssiden. Nå søker de aller fleste bankene søker sterkere vekst og konkurransen er mye hardere bankene imellom.


Dette kan vi som forbrukere utnytte. Det er MANGE skuffetilbud i markedet nå, for de som orker å bruke en time ekstra på å svise ut de siste kronene i forhandlinger med bankene.

Men vær obs! Avisene er proppfulle av stoff og annonser om fastrente om dagene. Det er vel og bra med konkurranse. Men husk at bankene ikke har helt det samme målet som deg. De ønsker naturligvis å tjene mest mulig penger. Og det som er bra for bankene er ikke nødvendigvis bra for deg.

En enkel tommelfingerregel er: Ta variabel rente hvis du har råd til en renteøkning. Ta fastrente hvis du har en trengt økonomi og er sårbar for økte rentekostnader. Fastrente er generelt dyrere, men gir ekstra sikkerhet.

En annen tommelringeregel, eller kanskje mer et «gammelt jungelvisdomsord fra finansjungelen» er: Når det er MANGE reklamer for fastrentelån er de variable rentene på vei ned. Nå mot slutten av året kommer vi til å se at mange banker setter ned de variable rentene på lån.

Så jeg er ikke så sikker på at det er så lurt å løpe og kjøpe fastrente nå? Men det er lurt for bankene om du gjør det!

Rådgivere, kjeltringer og edsvorne menn i bankmarkedet

Et av mine verste minner fra tidlig voksenliv var når jeg skulle plassere 500.000 på en høyrentekonto og tok kontakt med banken min for å høre hvilke betingelser de kunne tilby.

Rådgiveren jeg møtte på andre siden av telefonen forsøkte i stedet å selge meg et fond som drev med spekulasjon på råvarepriser. Rådgiveren kunne, basert på utviklingen av kopperprisen, som var en ledende indikator for alle råvarepriser, nærmest garantere gevinst på fondet. Dette baserte han på nyere forskning fra NHH.

Jeg var på det tidspunktet stipendiat innen finans på NHH og var således godt immun mot argumentasjonen hans. Men jeg har tenkt mye på dette under Røeggensaken og reflektert over hva hans overbevisende argumentasjon må kunne ha gjort mot mindre skeptiske kunder. Jeg har ikke fulgt med på hvordan det gikk med fondet han anbefalte og det er heller ikke viktig. Det sentrale er at jeg ba helt spesifikt om et trygt høyrentekontoprodukt, mens han tilbød meg et kjemperisikabelt spekulasjonsprodukt i stedet.

Enda mer trist var det for meg at dette var fra en bank elsket og hadde hatt sommerjobb i og kjente som ærlige og redelige bankfolk. For meg ble det således et eksempel på at et system basert på tillit er særdeles skjørt for råtne egg.

Dette er heldigvis 15 år siden og mye har skjedd i bankverden i ettertid! Banken er flinkere til å verne om sitt renomme og har flere kontrollsystemer på plass. Finans Norge har gått sammen med myndighetene om ulike autorisasjonsordninger, som skal garantere et basis kunnskapsnivå om finans og etikk hos rådgiverne i bankene. Jeg lurer likevel på om det er nok. Råtne egg finnes fremdeles og fokuset på salgspoeng og marginer på enkeltindivid er stort i bankene ? med den risikoen det er for at noen setter sine egne behov fremfor kundenes. Jeg har stor sans for det nederlandske systemet hvor ledere og bankfolk etterhvert offentlig må sverge på å arbeide for kundenes beste interesse. Det er viktig for et velfungerende samfunn at vi kan ha tillit til bankrådgiverne våre!

Det er konkurranse i bankmarkedet. La oss heller se oss i speilet!

Det er lett å lage nyhetsartikler om høye lederlønninger og store overskudd i bankene om dagen. Og det er lett å skylde på bankene og myndighetene for at det er slik. Men det er ikke helt rettferdig, hvis vi skal være helt ærlige.

Etter å ha fulgt ganske mange låneprosesser på nært hold er dessverre min «dom» at de fleste vil finne den største kilden til store marginer i bankene om de ser seg selv i speilet. Det er kanskje en ubehagelig erkjennelse? Men likefullt en viktig erkjennelse...


Bankene er egentlig ganske flinke til å konkurrere om deg som kunde, hvis du bare spør de riktige bankene. Det er nemlig stor forskjell på bankene. Mer enn 100 banker tilbyr boliglån i Norge, men bare et fåtall som passer for akkurat deg. Bankene er et mangehodet troll. Eller de kan være et kjøpesenter med en rekke ulike butikker, avhengig av om du ønsker å se på de med positive eller negative briller:

  • Noen banker har «utsolgt» for lån på grunn av selvpålagte eller myndighetspålagte begrensninger. De fremstår som lite  interesserte, men du vil likevel finne markedsprofilering av banken. Det kan derfor oppstå forventningsavvik i låneprosessen, noe som kan ta selvtilliten fra enhver lånesøker.
  • Noen banker har en «one size fits all»-holdning. De har OK renter for de fleste, men ikke topp renter for noen
  • Noen banker er spissede og har gode renter for et smalere segment, for eksempel deg med høy inntekt, lav belåningsgrad, spesielle medlemskap, etc

Hva er oppskriften på å lykkes?

Vi som konsumenter må gjøre den viktigste jobben; være aktive knyttet til reforhandling av vilkårene på lånene. Vi må slutte å se på bankrådgiveren som en rådgiver som nødvendigvis vil ditt beste, men heller gå inn i forhandlinger med litt høyere pondus og tillate oss å slå opp med gamlebanken og finne en bedre match.

Myndighetene må også gjøre sitt

  • De har redusert tinglysingsgebyrene knyttet til å flytte boliglån. Men med elektronisk tinglysing bør gebyrene kunne bli enda lavere, aller helst null. Og arbeidet med elektronisk tinglysing har tatt og fortsetter å ta alt for lang tid.
  • Myndighetene må også gjøre det enklere å flytte billån. Det er per i dag så vanskelig at det nok ikke er mange billån som skifter bankforbindelse. 
  • Myndighetene må også gjøre det enklere å bytte bank totalt sett gjennom å flytte kontonummer og transaksjonshistorikk.
  • Et vesentlig hinder for effektive bankbytter er dokumentasjonskrav. De fleste banker krever kopi av lønnsslipper og selvangivelse for å gi lån. Dette er et praktisk hinder for mange kunder. Myndighetene ville gjøre oss en tjeneste ved å legge til rette for bedre elektronisk utveksling av dokumenter mellom lånesøkere og banker. Planene om gjeldsregisteret er en start, men det hjelper lite så lenge det kun omhandler usikrede lån. Mer fart på fornying og nytenkning!
  • Myndighetene kan øke kompetansen om personlig finans gjennom å innføre opplegg for voksenopplæring og obligatorisk undervisning om personlig økonomi på ungdomsskolen. Mange lånekunder taper i dag MANGE penger på å oppleve seg underlegne og ydmyket i møtet med bankrådgiveren.

Vi er altså mange syndere knyttet til bankenes marginfest, men husk at du og jeg er den største synderen. Det er heldigvis det enkleste å gjøre noe med!

hits